Å føle at man står alene, er du ikke alene om...

Vi alle føler fra tid til annen at vi står alene om våre utfordringer. Det er det mange som dessverre gjør. I et samfunn som stadig går rasker og raskere er det ofte ikke tid å stoppe opp å kjenne på våre utfordringer og følelser. Dette kan raskt utvikle seg til en utfordring man står alene om. Jo større problemet blir, jo vanskeligere er det å involvere andre. La oss bruke en metafor - "Det er lettere å involvere noen når det står noen kopper på bordet en et grisete kjøkken". Vi vil ikke vise at vi har det ille. Letter å vise at vi har litt "rot". Dette fører ofte til at vi føler stress rundt dette når det går for langt og vi føler vi ikke har tid til å tenke på det og dermed heller ikke tar tak i dette å prater med noen, som igjen forverre våre utfordringer. Her er det ofte at vi kan løse mye før det blir en større belastning.